Prosjekt P1118 for Sjøforsvaret omfatter inntil 28 fartøy for Marinen og Kystvakten. Når fartøyene en dag skal settes i drift, er dagens anskaffelse i realiteten bare begynnelsen. Og da melder jo spørsmålet seg: Hva skal egentlig til for å holde en slik kapasitet operativ gjennom hele levetiden?
Dette spørsmålet må få konsekvenser for hvordan vi vurderer forsvarsanskaffelser.
Tradisjonelt har pris, ytelse og leveringstid vært blant de viktigste kriteriene i større anskaffelser. Det er både naturlig og nødvendig. Forsvaret skal få mest mulig operativ effekt ut av fellesskapets ressurser. Men når beredskap igjen har blitt et sentralt nasjonalt anliggende, er det ikke tilstrekkelig å se på hva som leveres den dagen kontrakten signeres.
Minst like viktig er spørsmålet om hva som skjer i årene etterpå.
De siste tiårene har mange verdikjeder blitt bygget rundt effektivitet. Produksjon er flyttet dit kostnadene er lavest, lager er redusert, og leveranser er optimalisert etter just-in-time-prinsipper. Denne utviklingen har gitt betydelige gevinster. Samtidig har de siste årenes hendelser vist hvor sårbare komplekse og globale verdikjeder kan være når verden blir mer uforutsigbar.
I et beredskapsperspektiv tvinger det fram nye spørsmål. Hvor finnes kompetansen som skal vedlikeholde og videreutvikle systemene? Hvem leverer kritiske komponenter? Hvor robust er forsyningskjeden? Hvor avhengige er vi av aktører og forhold vi har begrenset kontroll over?
Dette handler ikke om å snu ryggen til internasjonalt samarbeid eller globale markeder. Det handler heller ikke om å gjøre alle anskaffelser til et spørsmål om nasjonalitet. Det handler om å forstå hvilke faktorer som bidrar til langsiktig beredskap.
Kontroll er viktig nettopp fordi den skaper trygghet. Kontroll over kompetanse, verdikjeder og kritiske kapasiteter gir større forutsigbarhet for at systemer kan vedlikeholdes, oppgraderes og holdes operative også når omgivelsene endrer seg. Langsiktig eierskap og stabile kompetansemiljøer gir den samme typen robusthet. Dette er kvaliteter som bygges over tid, og som ikke kan etableres i det øyeblikket en krise oppstår.
Derfor bør vi i større grad vurdere beredskapseffekten av våre anskaffelser. Når staten investerer i kapasitet som skal fungere i flere tiår, bør vi ikke bare spørre hva den koster og hva den leverer i dag. Vi bør også spørre hvilken trygghet den gir på lang sikt. Hvilken kompetanse opprettholdes? Hvor robust er verdikjeden? Hvor stor er evnen til å støtte kapasiteten gjennom hele levetiden?
I en tid der beredskap igjen står høyt på agendaen, må vi vurdere mer enn pris, ytelse og leveringstid. Kontroll, langsiktighet og robusthet er ikke alternativer til operativ evne. De er forutsetninger for at den skal kunne opprettholdes. Det bør få større betydning når Norge bygger fremtidens forsvarsevne.
Business Development Manager, Brunvoll AS
